Velkommen til bloggen

Hjem » BLOG » Fjellstuer og setre

Fjellstuer og setre

Jeg har tidligere skrevet en del om setre og seterdrift, disse fantes i hopetall i tidligere tider – men i dag er det ikke mange igjen av dem. I alle fall ikke om man tenker på setre som er i drift, altså full seterdrift begynner å ble mer og mer uvanlig. Fjellestuene har også endret sin rolle når det kommer til bruk, men både setre og fjellstuer brukes i dag til fritidsbruk. Vi skal nå se litt på en seter som ligger sentralt til på Østlandet, og faktisk kun et steinkast unna norges hovedflyplass. I dette området finner vi nok ikke så mange fjellstuer, i alle fall ikke om vi tenker oss høyfjellet. Men litt lenger nord ligger Romerikes høyeste topp, nemlig Fjellsjøkampen i Hurdal.

Fjellstuer og setre

Begge type steder forbinder jeg med folk og dyr, og en del av fjellstuene hadde også kulturlandskap i sitt nærområde – nesten på lik linje med det man fant på setervollene. Både fjellstuer og setre har i mange generasjoner vært vitkige for folk, dette var stedet man kunne få både mat og husly – og noen steder er heldigvis bevart for ettertiden.

Kringlersetra

Som jeg nevnte innledningsvis så skal vi denne gangen til det sentrale Østland, ja ikke mange milene nord for Oslo. Kringlersetra har de siste årene gjennomgått en betydelig restaurering, og jeg har selv vært på denne flotte plassen flere ganger. Husk at fra gammelt av så var Nannestad som Kringlersetra ligger i, et sted langt fra byen og man brukte ikke 30 minutter inn til hovedstaden den gangen.

Kringlersetra

Nannestad har en gammel tradisjon knyttet til setring, og langt de fleste av gårdene i kommunen hadde seter på 1700-tallet. Det at disse eldgamle seterplassene i dag benyttes til fritidsbruk, synes jeg er flott for å lære seg historien til slike steder.

Dette er navnet på gården som en stund faktisk var alene om å setre på Kringlersetra, men rundt 1730 kom Søgarn Skjennum også med på setringen på Sør-Kringler. I følge lokale historiebøker så finner man også gården Rud Vestre, på listen over gårder som brukte Sør-Kringler. Dette skjedde i perioden ca 1760 til begynnelsen av neste århundre. Som vi forstår så var 1700-tallet hektisk, og seterdriften blomstret opp flere steder i området.

1930-tallet

Vi gjør et stort byks frem i tid til 1930-tallet, da skjedde det mye på Kringlersetra. Det mest dramatiske var nok når setra ble rammet av brann, men det ble bygget opp igjen kort tid etter brannen. Men dette var også tiåret da driften på setra stadig gikk nedover, og på slutten av 1930-tallet så var det nesten ikke dyr igjen på Kringelsetra. Men Nils og Margit Lindberg som var seterfolk på Kringlersetra, hadde egne dyr på setra helt frem til 1950-tallet.

Det er mye mer historie om denne setra som bør fortelles, og det samme gjelder andre setre i Nannestad og og resten av Romerike. Hvordan folk levde på slike steder, er nok noe vi skal skrive om etter hvert. Fjellstuene skal vi også tilbake til, og hvordan slike steder ble driftet og drevet fra gammelt av skal så klart presenteres så godt som mulig.